Min beste venn gjennom 10 lange år har reist til andre siden.

En vakker høstdag forlot du meg, min beste venn gjennom 10 lange år. Sorgen er ufattelig stor, men større er gleden over å ha hatt det privilegium å ha en så trofast venn.
Gråt jeg, eller var lei meg, så var du der. Du dytta snuta di opp i armkroken min, mens du lå og så på meg med de vakre og kloke øynene dine. Du var en venn som ikke brukte ord, men viste din hengivenhet og kjærlighet i gjerning. Du var ALLTID glad jenta mi. Du var også mer gjestfri enn meg. Alle besøk ble møtt i pur glede og med "gaver". Det var alt fra kjøttbeinet ditt, mors truser fra skittentøydunken, eller gummibamssen som du var så glad i. Jeg tror du hadde en misjon her nede Dixi.
Alle redde mennesker vi møtte på vår vei, som enten var blitt bitt av eller skremt av en schæfer som liten (de var det ikke få av!). Alle disse "omvendte" du med din væremåte.
Var noen redd for deg forsto du det, enten bare ved å legge deg ned, eller vente til de tok kontakt med deg.
Som forklaring på dette mente folk, som de sa: Det er bare fordi det er deres hund.
Nei, slik var det ikke.Møter vi en hund -uansett rase-med respekt, klare grenser og masse kjærlighet, kunne det vært flere som deg hjertet mitt. Aldri har du knurret eller glefset etter andre hunder eller mennesker.
Ja, du var unik. Selv fluene skulle du "redde". Så du jeg tok frem fluesnapperen, forsøkte du å avlede meg på alle måter. Alle som var så heldige å bli kjent med deg Dixi måtte bare bli glad i deg.
Vi har hatt mange hunder opp gjennom årene, men aldri har vi hatt, og får heller aldri igjen en med din skjønnhet i et og alt.
Vi går nå en vond tid i møte, floder av tårer vil strømme både hos Odd og meg, men vi vet det er av medlidenhet til oss selv. Du fikk forlate flokken din her nede med verdigheten i behold.
Jeg ser deg fremfor meg i din nye flokk på den andre siden, der du treffer igjen gamle kjente, der du er ung igjen, hvor du oppdrar alle valper med stor kjærlighet, finner nye venner å leke med, passer på Fritjof der du lærer han å bli en voksen anstendig mann.
Jeg vet du har blitt godt mottatt på andre siden. Akkurat nå ringte Odd og fortalte at han var på vei inn til veterinæren, samtidig kom det et voldsomt brak fra gangen. En stor hylle med diverse antikviteter og arvegods løsnet fra veggen, det meste ligger knust i trappa (tok noen bilder)??
Om jeg tror på varsler, ja det gjør jeg, jeg har et mottagelig og følsomt sinn for den slags.
Dixi,s faste plass var akkurat der i trappeavsatsen hvor det meste lå knust !
Det kunne skjedd tidligere, men nå kunne det liksom rase, da det ikke lå noen der som kunne skades !?
Dixi sov der i natt.
Veldig mye kunne vært skrevet om deg, en hel bok Dixi. En dag blir den kanskje en virkelighet.
TAKK for at vi fikk være dine venner i så mange år.