Førjulstur med forviklinger

I dag var det tid for Turbo,s rabiesvaksine. Han stormet som vanlig inn til veterinæren i turbofart. Alle våre hunder blir overlykkelige når de kommer dit!? Mot normalt !!
Det var kun Dixi, schæferen vi hadde som satt på piggdekk da hun skulle dit. En annen forklaring på "hundenes glede" over å komme til veterinæren vår kan være at vi kombinerer dette ved å spasere rundt i Hønefoss med de-sosialisering-på fagspråket. Skal vi ut på en biltur på over en mil er alltid hundene med, som dere sikkert skjønner er de godt vant med bilturer. IKKE fordi de er ofte syke, men bare en svipptur ned til Jokern her er ca 7 km !
En annen som også tydeligvis trengte en sosialiseringstur, etter mange dager her hjemme i "skogkanten" er Oddemann. Han skulle bare en liten tur inn til Chrono foto og klokker.
Selv var jeg innom en annen forretning ved siden av-heldigvis-,da det kom et skikkelig BRAK. Det var Oddemann som snubla, og ble liggende langflat på gulvet. Med seg i fallet knuste han en stor glassmonter full av klokker og diverse! Rart folk stoppet opp og glodde ?
Hadde det vært et hull i gulvet....Som Chrono annonserer med har de et stort fokus på god service, det viste seg å være riktig !En vekter og innehaveren fikk han på beina igjen.
Odd,s bemerkning til vekteren var at: Du trodde det var innbrudd nå. Hvorpå vekteren svarte at innbruddstyver har ikke for vane å lage så mye støy !! Odd fikk heldigvis kun noen kutt i et par fingre, mens Chrono må sette opp ny monter...Men som de sa: Dette er bare glass-sant nok.
Resten av julegavene blir nok handlet i Oslo !
Inga og Izi var selvfølgelig også med til "storbyen". Izi fikk være med en tur inn i zoobutikken for å handle wom hundemat, og ny klosaks (den gamle knakk i to deler da jeg skulle klippe klørne på Turbo).
Her fikk Izi hilse på innehaverens dvergdachs, Isadora. En uredd liten sak.
Tror nok Izi var litt mer skeptisk-hehe.De var også like gamle.
Inga og Izi er to flotte tispevalper, men det er ikke uproblematisk med to valper på samme alder.
De er blitt veldig avhengig av hverandre, og søker heller sammen, enn til oss. Begge er glade og sosiale, men for oss blir det problematisk å skulle dressere to stykker.
Det beste for valpene og oss er å sette den ene på fôr. Det burde skje snarest, med tanke på at de nå er inne i sin aller mest lærerike periode" hvor ALLE inntrykk blir sugd opp som en svamp.
Så i løpet av et par dager bør vi få ut en annonse om fôrvert.
Ellers har vi fått noen herlige bilder av Caliber og Enorm. Takk skal du ha Helen.
Skriver mer etter at vi har vært på en ny "sosialiseringsrunde",denne gangen i Oslo !!
Skal ta meg en valium på størrelse med en hockeypukk først..
Kos dere med bilder av herlige hunder så lenge.

Caliber etter en skjønn dukkert

Enorm, herlig vinkling

Så avslappet som bare en e-mastiff kan bli

Caliber og Enorm i sitt eget kongerike

I Enorm,s fang sover pus trygt

Filosofen, som Helen så godt sier det

Enorm skuer utover landskapet-Se de flotte fargene på himmelen.

Hei søta, hvem er du ?

Skal vi leke gjemsel Isadora ?

Hvilket skonummer bruker du ?

Lille søte Isadora på 12 uker

Jeg fryseeer...

Søsteren min Inga går stort sett med nesa planta i bakken

Fortsatt Engelsk Mastiff oppdrett hos kennel Sormus...

Til glede for mange og irritasjon fra 4 stk har vi etter nøye vurderinger funnet ut at vi ønsker å fortsette en stund til med oppdrett av engelsk mastiff. Det at 4 stykker irriterer seg over det, gjør oss absolutt ingenting-årsak: De har overhode ikke peiling på e-mastiff, langt mindre avl og oppdrett.

Grunnen til at vi en stund vurderte å legge ned var vår egen alder og helse.Men er det en rase man kan ha og beherske, er det netopp engelsk mastiff, netopp med tanke på alder.

Tenker stadig tilbake på den gangen Odd fikk se en engelsk mastiff for første gang. Det var på Røa i Oslo, hos et ektepar i 80 årene ! Odd spurte hvordan de greide å håndtere en så stor hund i deres alder. Svaret deres var at de hadde hatt rasen før, og at de ikke greide å håndtere andre raser!

Det sier ikke lite om den engelske mastiffen.

Mye vann har rent ut i elva etter siste blogginnlegg (også kloakkvann)! Vannet er nå "bakteriefritt", så nå kan det drikkes igjen.

Valpene har reist en etter en til sine nye hjem.To tisper er igjen her, Inga og Izi. Skal en drive oppdrett må en jo ha materiale og bygge videre på. Alle som har hatt/har valper vet hva det krever av oppføgning. Det er IKKE nok med mat, vann, for deretter å bli gående i en "løpestreng hele dagen.! Den engelske mastiffen er riktignok en staselig og imponerende hund, men den skal ikke være et statussymbol. Så vi har kommet frem til at vi skal forsøke å finne gode (voksne denne gangen) fôrverter til Inga og Izi, ihvertfall en av dem.

Våre fôrvertavtaler er greie og rimelige å forholde seg til. Fôrverten/e må være utstillingsinntereserte.

Men det viktigste er at valpen/e kommer til trygge, gode og stabile hjem, hvor de virkelig er ønsket for deres egen skyld, og ikke blir ansett som erstatning for barn.

Ser at det er født e-mastiffvalper andre steder også. Jeg vil ønske dere alle lykke til med deres nye familiemedlemmer.

Til dere som har vært her og hentet deres valp, vil jeg takke for hyggelig bekjentskap, og min "magefølelse" sier meg at vi også denne gangen har funnet "rette foreldre til våre barn".

Skulle svart på en masse hyggelige mailer-får skylde på influensaen (godt å ha en unnskyldning-hehe), lover å svare så fort som mulig. Kos dere med noen bilder så lenge.

Fender, en flott og mektig gutt på 26 måneder.

Fender vokter over sine to labrador jenter, Boff og Bonnie.

Titt deg Inga

Gunda lurer nok på hva denne minimastiffen pønsker på.

Ivar Maximus hilser på "storesøster" Gunda.

Ivar og Gunda

Guro og Svein med lille-store Isildur.Håper ikke det tar for lang tid før vi møtes igjen.

Det er bare så deilig å holde disse myke og gode småtassene inntil seg.

To skrukkefjes agerer sporhunder.

Skal vi løpe fra a Inga ?

Inga i farta

Izi synes nok det ble kaldt på labbene.

Inga er nok den mest utforskende av dem foreløbig.