Min beste venn gjennom 10 lange år har reist til andre siden.

En vakker høstdag forlot du meg, min beste venn gjennom 10 lange år. Sorgen er ufattelig stor, men større er gleden over å ha hatt det privilegium å ha en så trofast venn.
Gråt jeg, eller var lei meg, så var du der. Du dytta snuta di opp i armkroken min, mens du lå og så på meg med de vakre og kloke øynene dine. Du var en venn som ikke brukte ord, men viste din hengivenhet og kjærlighet i gjerning. Du var ALLTID glad jenta mi. Du var også mer gjestfri enn meg. Alle besøk ble møtt i pur glede og med "gaver". Det var alt fra kjøttbeinet ditt, mors truser fra skittentøydunken, eller gummibamssen som du var så glad i. Jeg tror du hadde en misjon her nede Dixi.
Alle redde mennesker vi møtte på vår vei, som enten var blitt bitt av eller skremt av en schæfer som liten (de var det ikke få av!). Alle disse "omvendte" du med din væremåte.
Var noen redd for deg forsto du det, enten bare ved å legge deg ned, eller vente til de tok kontakt med deg.
Som forklaring på dette mente folk, som de sa: Det er bare fordi det er deres hund.
Nei, slik var det ikke.Møter vi en hund -uansett rase-med respekt, klare grenser og masse kjærlighet, kunne det vært flere som deg hjertet mitt. Aldri har du knurret eller glefset etter andre hunder eller mennesker.
Ja, du var unik. Selv fluene skulle du "redde". Så du jeg tok frem fluesnapperen, forsøkte du å avlede meg på alle måter. Alle som var så heldige å bli kjent med deg Dixi måtte bare bli glad i deg.
Vi har hatt mange hunder opp gjennom årene, men aldri har vi hatt, og får heller aldri igjen en med din skjønnhet i et og alt.
Vi går nå en vond tid i møte, floder av tårer vil strømme både hos Odd og meg, men vi vet det er av medlidenhet til oss selv. Du fikk forlate flokken din her nede med verdigheten i behold.
Jeg ser deg fremfor meg i din nye flokk på den andre siden, der du treffer igjen gamle kjente, der du er ung igjen, hvor du oppdrar alle valper med stor kjærlighet, finner nye venner å leke med, passer på Fritjof der du lærer han å bli en voksen anstendig mann.
Jeg vet du har blitt godt mottatt på andre siden. Akkurat nå ringte Odd og fortalte at han var på vei inn til veterinæren, samtidig kom det et voldsomt brak fra gangen. En stor hylle med diverse antikviteter og arvegods løsnet fra veggen, det meste ligger knust i trappa (tok noen bilder)??
Om jeg tror på varsler, ja det gjør jeg, jeg har et mottagelig og følsomt sinn for den slags.
Dixi,s faste plass var akkurat der i trappeavsatsen hvor det meste lå knust !
Det kunne skjedd tidligere, men nå kunne det liksom rase, da det ikke lå noen der som kunne skades !?
Dixi sov der i natt.
Veldig mye kunne vært skrevet om deg, en hel bok Dixi. En dag blir den kanskje en virkelighet.
TAKK for at vi fikk være dine venner i så mange år.

Valpene 12 dager gamle..

Hvordan få tatt bilder av sprellende valper som er null innteresert i å bli fotografert ? Har noen et tips, taes det i mot med takk ! Men her kommer det da noen. Valpene har det bra, mamman også.
På denne tiden går det stort sett i mat og søvn, og selvfølgelig litt kos innimellom.
Noen av valpene har så smått begynt å glippe på øynene. Gjennomsnittsvekten på dette kullet er høyere enn på noen av de andre mastiffkullene vi har hatt. Det er heller ingen "shoppere" blant dem-flyr fra pupp til pupp.
Rolige og fornøyde allesammen.
En gjør seg mange tanker når en sitter og studerer disse små. En lurer på hva slags hjem de havner i, vil de bli elsket, respektert, sett på som det familiemedlemmet de jo er?
Selv om en "sjekker kjøpers bakgrunn aldri så mye, har en ingen garanti.
Det er ikke så enkelt som mange kanskje tror å sende de små fra seg. Vi forsøker å følge opp våre valper og kjøpere så godt vi kan. Noen burde vi fulgt bedre opp, men så var det dette med tid og avstander da.
Jeg har en favoritt i dette kullet. En utrolig vakker hanne. Han har en fantastisk farge som er vanskelig å beskrive, den spenner mellom kobber, brunt og grått. Gylden er vel det nærmeste jeg kommer. Hadde jeg skulle beholdt en hanne, hadde denne blitt her.
Det eneste vi er sikre på er at vi beholder en av tispene selv.
Når det gjelder farger er variasjonene mange. Forskjellige grånyanser (blir nok fawne), og brunrøde!
Vet ikke enda om det blir noen aprikosfarvede, men jeg tror det.
Til helgen er det tid for deres første orm/markekur, kloklipp og veiing igjen.
Mellom matøktene jobbes det på spreng både ute og inne.
Det vil bli lagt ut litt etterhvert på hjemmesiden, men ALT går så utrolig  tregt når vi skal gjøre noe med den. Årsaken er at vi ikke har bredbåndsdekning her oppe i skogen. Var visst snakk om det til neste år !!
Vi bor vel på verdens herligste og fredeligste plass, noen ganger lurere jeg på om det var her filmen Tystnaden ble spilt inn..
Noe nytt er lagt ut på hjemmesiden, mer kommer etterhvert. Ellers vil vi ta flittigere i bruk-vårt album-, lettere å legge  ut bilder der. Nei, nå er det tid for foring igjen.
PS: Dette kullet vil få navn på i, så har dere forslag, kom med dem.

Charm og Uno,s valper er her...

Morkaken fortært, og navlesnoren kuttet-ingen vei tilbake.

Sliten mamma med sin" nyvaskede førstefødte.

Charm er så søt der hun ligger med sin yndlingsleke, en rosa gris, og titter på barna sine. Er som hun tenker: Kom ut og lek med meg da.

Etter en langvarig og slitsom fødsel som startet Lørdag kl 13 og var overstått Søndag kl 18, var det kommet 7 nye e-mastiffvalper til verden her i stua. Det ble 4 gutter og 3 jenter denne gangen. Alle valpene har det bra.
Men Charm fortsatte å "re opp", stresset og peste hele natten fram til Mandag formiddag.
Vi var bekymret for at det kunne være noe som ikke var kommet ut.
Veterinæren kunne etter en røntgenundersøkelse konstantere at alt var bra med henne, og at det ikke var mer som skulle ut. Årsaken til Charm,s uro var at hun selv følte det kunne være flere valper på gang.
Grunnen til dette er hennes store melkeproduksjon.
Så enda en gang kan vi være takknemmelige for at alt gikk bra. Som jeg stadig vekk påpeker, liv er ingen selvfølge. Slitsomt ja, mildt sagt både for Charm og oss.
Heldigvis fulgte vi vår veterinær,s råd om å ha is i magen, greide å beholde roen, og turde å følge vår egen magefølelse. Da vår veterinær ikke hadde vakt den helgen, kontaktet vi en annen veterinærklinikk, de mente vi burde kaste oss i bilen og komme med en gang!
En fødsel er alltid spennende, men også skremmende. Jeg må innrømme at jeg er utrolig stolt av Charm.
Hun er en fantastisk mor, hennes mor Fia var også slik. Morsrollen passet dem perfekt. Men nå er det slutt for Charm,s del. Dette er hennes siste kull.
Så nå får vi bare håpe at det fortsetter å gå bra, både med Charm og hennes babyer. Dixi får lov å ligge 2 meter unna, å se lengselsfullt på når Charm steller med valpene. Turbo må holde avstand en stund til. Hun har vel fått nok av "mannfolk" for en stund.
Flere bilder vil bli lagt ut etterhvert som de små begynner å ligne på noe annet enn våte ørkenrotter.
Neida, de er så søte så....                                                                                                   

Mens vi går her og venter--30/8-09

Charm begynte allerede i natt å re opp i "kassa" si! Hun stressa rundt i avishaugen så Opland, Ringerike og tilbudsbrosjyrer fløy rundt i kassa.
Ved siste fødsel begynte hun også i god tid. Litt lik sin matmor der, som også liker å forberede alt i god tid.
Tiden for valping er jo ikke beregnet før om noen dager ! Snakket med veterinær i går, og han fortalte at fostrene (valpene) var ferdig utviklet dag 57. Så jeg skulle visst ikke være bekymret om hun fødte før "forventet" tid? Ikke bekymret ! Jeg har vært jordmor ved en del valpefødsler opp gjennom årene, og er LIKE BEKYMRET hver gang...Som regel går det jo bra, men det er ingen garanti..
Se der våkna optimisten i meg igjen-hehe.
Neida, jeg er vel ikke så pessimistisk som det høres ut som. Jeg liker å være forberedt på at "ting" kan oppstå under veis, og planlegger litt i forhold til det. Vi har 6 mil kjørevei-en vei-til veterinær, så da sier det seg selv at vi må være forberedt, og satse på at vi takler eventuelle problemer selv.
Her i stua har vi nå fått frem 8 valpekull-schæfer og e-mastiff, samt at vi tidligere har hatt labrador-buhund og blandingskull. Når jeg slutter med oppdrett selv hadde det vært morsomt å kunne ta i mot valper for andre her i huset. Det er jo mange som kunne tenke seg valpekull på tispa si, men på grunn av manglende tid, erfaring, plass osv går det ikke.
En liten "valpejordmor-klinikk" i spisestua. Hvorfor ikke ?? Vi har tid, plass, erfaring, og ypperlig anledning til sosialisering av valper....Nei, nå flyr pennen og tankene av seg selv her igjen-hehe.
Gode venner har vært så snille å samle pledd, tepper, dyner osv til meg i forbindelse med valpingen.
Ved siste fødsel ødela Charm 2 nye Biasenger, så det var ingen billig fornøyelse, 1500,-kroner pr seng.
Alle som har hatt valper vet at tispene "slimer" en god del, opptil 3 uker etter valping.
Da er det greit å ha tepper og pledd som bare kan brennes etter bruk.
I kveld kommer Odd hjem, så da er vi to til å fly etter Charm oppover jordet.
Bikkja må jo tro vi er gærne som løper etter henne, løfter på halen hennes, og stirrer henne langt inn i ærn-ærn!! Tispene vil jo gjerne være alene når de skal valpe, og leter etter en mulighet til å gjemme seg bort, men så langt har jeg oversikten...

Når håp og forventninger brister--23/8

De fleste av oss legger vel planer for fremtiden, og har våre forventninger om at slik skal det bli..
Noen ganger tar livet andre vendinger. slik at planene vi hadde må legges om, og en annerledes vei blir staket ut. Våre forventninger og håp slår ikke alltid til.
 Det er vel da vi må gå videre, og gjøre det beste ut av livets uforutsigbarhet.
Så nå A-M legger vi dette bak oss, løfter hodet, og sammen går vi videre.
Her som andre steder lakker og lir det mot høst. Nå sprengmales lister og diverse ute på huset.
Inne har vi ikke fått gjort noenting, noe det bærer preg av-hehe.
Det har blitt en del utstillinger i sommer, og jeg må si jeg er stolt over hvor bra hundene fra Sormus har gjort det. Gratulere enda en gang til dere alle.
Tror ikke det blir flere utstillinger for vår del i høst, pga Charm,s valping. Da må vi være til stede døgnet rundt.
Stakkars Charm, som kan minne mer om et salrygga gammelt øk akkurat nå enn en stolt flott mastiff..
Så  spisestua er igjen gjort klar for valping.
Ellers holder Dixi Charm og Turbo til i stue, spisestue og kjøkken. Soverommene oppe er flittig besøkt av Dixi og Charm, heldigvis går ikke Turbo opp trappene.