Nytt hyggelig bekjentskap, Lone og Asbjørn.

I går reiste vi avgårde til Gardemoen for å levere Hugogutten. Vi satt på cafeen sammen med lone og Asbjørn, som nå har fått seg et nytt familiemedlem. Et meget hyggelig bekjentskap, kjemien stemte utmerket om det går ann å uttrykke det slik. En venner seg til med årene og maaange møter og bekjentskaper og "lytte til magefølelsen sin ". Denne gangen sa "følelsen" oss, at vi ikke kunne valgt bedre foreldre til skjønne Hugogutten.
Lone og Asbjørn formelig utstrålte varme og godhet. Men så har Lone arbeidet mange år i helsevesenet, og det er jo noe spesielt med mennesker som har arbeidet med omsorg for andre mennesker--hehe. Helt seriøst mener jeg at man velger seg ikke et yrke i "helsevesenet" om man ikke bryr seg om andre mennesker, og virkelig har lyst til å være noe for andre.
Det er i allefall ikke på grunn av lønningen ! Tror jeg lar det temaet ligge akkurat nå, ellers ville det blitt side opp og ned.
Asbjørn har i likhet med meg ikke fløyet før, og det var visst en opplevelse som kunne diskuteres.. De driver en gård med kuer og hester, og har fra før en gammel rottweiler og en schæfer. Hugo,s "nye brødre" hadde visst tatt vel i mot han.
Hugo tok alt med knusende ro på reisen. Men han er ikke en som er lett å vippe av pinnen, rolig og vurderende som han er. Etter en lang og hyggelig prat, og forklaringer på "våre salgsvilkår" (håper de forsto hva vi forsøkte og forklare !?)--men det tror jeg nok, var tiden for avskjed kommet. De fleste tenker vel som så : De er vel glad de er kvitt valpene nå, og bare kan innkassere pengene for den. Så enkelt er det ikke for mange av oss ! Spesielt nå da det kun var tre valper som vi fikk anledning til å bli ekstra godt kjent med. Vi føler nå at valpene har kommet i gode og stabile hjem, hvor de virkelig var etterlengtet.
Misforstå for all del ikke ! Jeg er overbevist om at ALLE våre valper virkelig var ønsket. Ting kan skje og skjer underveis gjennom hele vårt liv, som gjør at vi ganske enkelt ikke har mulighet til å ta oss av våre nye familiemedlemmer som vi så gjerne ønsker. Da er det betryggende å vite at de har muligheter til å komme i nye og gode hjem.
Så håper vi Vesla,s og Hugo,s nye familier holder oss oppdaterte om deres utvikling, ve og vel.
Takk igjen for meget hyggelig bekjentskap. PS : Ser frem til bildet av -den dere vet, som er oppkalt etter meg.hehe. Vi ønsker dere alle på to og fire bein lykke til videre.