Fortsatt Engelsk Mastiff oppdrett hos kennel Sormus...

Til glede for mange og irritasjon fra 4 stk har vi etter nøye vurderinger funnet ut at vi ønsker å fortsette en stund til med oppdrett av engelsk mastiff. Det at 4 stykker irriterer seg over det, gjør oss absolutt ingenting-årsak: De har overhode ikke peiling på e-mastiff, langt mindre avl og oppdrett.

Grunnen til at vi en stund vurderte å legge ned var vår egen alder og helse.Men er det en rase man kan ha og beherske, er det netopp engelsk mastiff, netopp med tanke på alder.

Tenker stadig tilbake på den gangen Odd fikk se en engelsk mastiff for første gang. Det var på Røa i Oslo, hos et ektepar i 80 årene ! Odd spurte hvordan de greide å håndtere en så stor hund i deres alder. Svaret deres var at de hadde hatt rasen før, og at de ikke greide å håndtere andre raser!

Det sier ikke lite om den engelske mastiffen.

Mye vann har rent ut i elva etter siste blogginnlegg (også kloakkvann)! Vannet er nå "bakteriefritt", så nå kan det drikkes igjen.

Valpene har reist en etter en til sine nye hjem.To tisper er igjen her, Inga og Izi. Skal en drive oppdrett må en jo ha materiale og bygge videre på. Alle som har hatt/har valper vet hva det krever av oppføgning. Det er IKKE nok med mat, vann, for deretter å bli gående i en "løpestreng hele dagen.! Den engelske mastiffen er riktignok en staselig og imponerende hund, men den skal ikke være et statussymbol. Så vi har kommet frem til at vi skal forsøke å finne gode (voksne denne gangen) fôrverter til Inga og Izi, ihvertfall en av dem.

Våre fôrvertavtaler er greie og rimelige å forholde seg til. Fôrverten/e må være utstillingsinntereserte.

Men det viktigste er at valpen/e kommer til trygge, gode og stabile hjem, hvor de virkelig er ønsket for deres egen skyld, og ikke blir ansett som erstatning for barn.

Ser at det er født e-mastiffvalper andre steder også. Jeg vil ønske dere alle lykke til med deres nye familiemedlemmer.

Til dere som har vært her og hentet deres valp, vil jeg takke for hyggelig bekjentskap, og min "magefølelse" sier meg at vi også denne gangen har funnet "rette foreldre til våre barn".

Skulle svart på en masse hyggelige mailer-får skylde på influensaen (godt å ha en unnskyldning-hehe), lover å svare så fort som mulig. Kos dere med noen bilder så lenge.

Fender, en flott og mektig gutt på 26 måneder.

Fender vokter over sine to labrador jenter, Boff og Bonnie.

Titt deg Inga

Gunda lurer nok på hva denne minimastiffen pønsker på.

Ivar Maximus hilser på "storesøster" Gunda.

Ivar og Gunda

Guro og Svein med lille-store Isildur.Håper ikke det tar for lang tid før vi møtes igjen.

Det er bare så deilig å holde disse myke og gode småtassene inntil seg.

To skrukkefjes agerer sporhunder.

Skal vi løpe fra a Inga ?

Inga i farta

Izi synes nok det ble kaldt på labbene.

Inga er nok den mest utforskende av dem foreløbig.